Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Nordbyen

Nordbyen_NODA
Nordbyen er området fra Kystens hus i sør til og med Agnforsyninga i nord, i prinsippet avgrenset av Skippergata i vest men inkludert nedre deler av Bispegata og Elvegata samt hele Skriverplassen.

Nordbyen områderegulering - plan 1846

Nordbyen skal igjen bli en del av Tromsø sentrum. Det betyr at området skal få ny næring, nye boliger og nye attraksjoner.  Det skal vinnes nytt land ute i sundet, uterommene skal oppgraderes og det skal bygges mange nye og spennende bygninger. Vi skal bygge ny by!
Historien om Nordbyen – som i stor grad er historien om den arktiske hovedstaden Tromsø – skal fortelles i den nye bydelen som vokser frem. Både fysiske og immaterielle minner er del av denne dype fortellinga som fant og finner sted her. Kunnskap om dette er nødvendig for å forstå og skape eget ståsted, og for å navigere rett inn i fremtida. Den nye byen skal bygge på den gamle.

Kommunens byplankontor jobber sammen med grunneiere, utbyggere, beboere og andre aktører med en plan for utviklinga av Nordbyen. Planen skal vise et fremtidsbilde av både funksjoner og utforming i området. Når dette fremtidsbildet vedtas av Kommunestyret er rammene for utvikling gitt, både for alle innbyggere og besøkende som bruker sentrum, for naboer som berøres og for de som skal investere.  Da kan planen bli et verktøy for at alle aktører drar i samme retning, mot samme fremtidsbilde.
Kommunen startet opp planarbeidet i 2015, og har vektlagt medvirkning i prosessen gjennom workshoper og åpne møter. Planprogrammet ble vedtatt i april 2016, og parallelloppdragene der fire arkitektteam deltok ble avholdt vår/sommer med evaluering høsten 2016. Samme sommer arrangerte kommunen Nordbydagen sammen med nærings- og kulturaktører i området. 
Etter dette har kommunen jobbet med utforming av planen, og hatt en rekke prosesser rundt enkelttema og avgrensa områder innafor planområdet. Et helhetlig planforslag forventes klart til offentlig ettersyn våren 2018.

Forslagstiller er Tromsø kommune ved Byutvikling – byplanenheten
Ved å sette i gang en områderegulering ønsker kommunen å se området i en større sammenheng og styre en helhetlig omdanning av området. Påvirkningen omdanningen har for sentrum, utvikling av sjøfronten og tilførsel av urbane kvaliteter, vil være viktig.

Visjoner og mål for Nordbyen

Visjonen for Nordbyen er at bydelen skal forsterke Tromsø som arktisk hovedstad
Hva betyr det?  Det har vært en av utfordringene i planarbeidet å «oversette» denne visjonen til byplanlegginga og byutviklinga. Tre viktige knagger har vist seg å bli:  
  • Den dype historien: Nordbyen bærer Tromsøs dype historie, som basen i et stort territorie. Tromsø var porten til Ishavet og hadde ikke vært en by uten denne rollen. Sjøfolkene fra kysten og innlandet som var innom byen tilførte kunnskap som Tromsø har vokst på, og var bl.a. grunnlag for kjente ekspedisjoner. Denne historien og identiteten må synliggjøres, både fysiske spor og fortellingene. Denne identiteten som basen i territoriet skal føre oss inn i framtida.
  • Den produktive byen: Også i framtida må Tromsø definere seg som porten til havet – men nå til det nye havrommet. Eksisterende og nye, marine og andre globale næringer har sin plass her, gjerne som ny kunnskap basert på den tradisjonelle – kunnskap om både produksjon og bærekraftig forvaltning.
  • Teknisk og sosial innovasjon: En arktisk hovedstad må også mestre og innovere rundt nye energiformer, havnivåstigningen og ikke minst også se menneskene som danner og utvikler samfunnet - sikre bolyst og gode sosiale møteplasser.
 
Her er visjon og mål slik de ble politisk vedtatt i planprogrammet (Byrådet sak 124/16):
Visjon for Nordbyen: Nordbyen forsterker Tromsøs rolle som den arktiske hovedstaden.  

Mål for Nordbyen:
  • En klimavennlig, smart og attraktiv sentrumsutvidelse som binder sentrum til Stakkevollveien.
  • Attraktivt område for nye investeringer i bygningsmasse og uterom.
  • Bymessig og riktig balansert funksjonsblanding med attraksjoner og møteplasser, framtidas næringer, urbane boliger, offentlig og privat service og gjennomgående folkehelseperspektiv.
  • Tromsøs urbane egenart og kulturminnenes store tidsdybde er integrert i bymiljøet.
  • Sammenhengende byrom, gater, parker og sjøfront som er tilgjengelig for alle. 
  • Robust, energivennlig og klimatilpasset infrastruktur og bebyggelse.
  • Bebyggelsens tetthet og høyder ivaretar landskap, klima i uterom, boligkvaliteter og folkehelse.
  • Framtidas klimavennlige trafikkløsninger på bynivå løses konkret i Nordbyen.
 
Mål for planarbeidet:
  • Planarbeidet skal legge til rette for helhetlig og klimavennlig byutvikling.
  • Forutsigbare rammer som forenkler senere realisering av prosjekter i området mest mulig.
  • Fokus på riktige problemstillinger og detaljeringsnivå.
  • Valg av riktige gjennomføringsstrategier.
  • Avklart planregime, herunder videreføre vedtatte og avklarte planer som fredning av Skansen og detaljregulering for Vervet.

Planprogrammet viser hvilke problemstillinger som skal løses i planen

Planprogrammet beskriver hvilke problemstillinger som skal løses i planen, og hvilken prosess som skal lede frem til vedtatt plan.
Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2015, merknadsbehandlet og vedtatt i Byrådet 07.04.16, sak 124/16.
 
Problemstillinger
Planprogrammet viser hvilke problemstillinger som skal drøftes og løses i planen. Disse er knyttet til målene for Nordbyen, og kan studeres nærmere i kap 4 i vedtatt planprogram. Tema er:
4.3.1 Arealbruk/ funksjoner i byggeområdene (næring, bolig, attraksjoner, offentlige programmer)
4.3.2 Folkehelseperspektivet
4.3.3 Byforming: bebyggelse, uterom, grønnstruktur og aktiv sjøfront
4.3.4 Mobilitet, trafikk og parkering (på bynivå og på områdenivå)
4.3.5 Vern og bruk
4.3.6 Utfylling i sjø, VAO, energi og havnivåstigning
4.3.7 Gjennomføringsstrategier – behov for og realisering av infrastruktur
4.3.8 Planregime - områdeplanens rolle i framtidig planhierarki              

planavgrensing-utvidet.jpg

Parallelloppdrag 2016 – fire mulige fremtidsbilder

Kommunen arrangerte parallelloppdrag for å undersøke områdets potensiale, med vekt på transformasjonsområdet nord for brua.
Disse ti rådene kom ut fra parallelloppdragene (evalueringskomitéens råd til kommunen):

  1. Kommunen må ta styringa og legge aktivt til rette for gjennomføring i samarbeide med grunneierne og andre aktører
  2. Lag en strategi for hvordan Nordbyen kan bli en drivkraft i arbeidet med å utvikle Tromsø som arktisk hovedstadNordbyen fane 3.jpg
  3. Løft frem områdets historie
  4. Lag et laboratorium for havrommets muligheter
  5. Se alle kommunale og private tjenester og investeringer i lys av ønsket byutvikling
  6. Gjør Nordbyen til et attraktivt sted å leve
  7. Vis at Tromsø behersker det arktiske klimaet
  8. Gjør Nordbyen til Tromsøs pilot for grønn mobilitet
  9. Gjør Tromsø til en arktisk pilot for smart bruk av fornybar energi
  10. Vinn nytt land og bygg by, med respekt for det store landskapsrommet


Hele evalueringen kan leses i NAK 477 fra NAL.

 

Prosess, framdrift og organisering

Figuren under viser faser i arbeidet, med datoer slik det opprinnelig var planlagt.

Prosessen er forsinket. Planperioden var stipulert til to år, men vil ta rundt fire år frem til vedtak.

Det har vist seg mer tidkrevende å utarbeide det konkrete planforslaget enn antatt. Det forklares med områdets store kompleksitet kombinert med krav til konkretisering som ligger i reguleringsarbeide (i motsetning til KDP). Særlig har det vært en utradisjonell oppgave å prøve å kartlegge kommunale programmer og legge rammer for nytt land ute i sjø.

Prosjektleder var utleid til en annen stilling i kommunen i 40% frem til 1. mai 2017, og har jobbet full tid på Nordbyen etter det.

planprosess.jpg

Organisering
Det er etablert en prosjektgruppe internt i Tromsø kommune, og en Ressursgruppe for alle grunneiere, utviklere og beboere i området. Beboerne er representert ved Gyllenborg og Prestvannet bydelsråd og Bukta vel. Stiftelsen Tromsø gamleby (us) er også et tilskudd til Ressursgruppa i løpet av 2017.

Disse bredt sammensatte ressursgruppene har hatt jevnlige møter i innledende faser; planprogram og parallelloppdrag.

I planutviklingen har det vært møter rundt enkeltsaker og -områder der de aktuelle partene har deltatt.

Gruppene er aktivert på nytt når planforslaget er helhetlig, og før offentlig ettersyn.
 

Byutvikling i Nordbyen – utover PBL

Kommunens oppgave er å lage en plan for området som er hjemlet i Plan- og bygningsloven:
Områdereguleringsplan er hjemlet i PBL § 12-2 og skal «styrke kommunal planlegging av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, for bedre å kunne gi forutsigbare rammer for økt privat planlegging.  Diskusjonen om (..) funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grøntstruktur, avgrensing mot LNFR osv, hører hjemme i områderegulering».

Plantypen har rettsvirkning som reguleringsplan. Det stilles plankrav om detaljregulering for noen delområder som ikke er nok avklart, men planen avklarer noen enkeltsaker til byggesak.

Men byutvikling er mer enn byplanlegging
Byplankontoret har derfor både drevet en mer inkluderende prosess enn det loven krever, og også engasjert seg litt i andre forhold. Her er noen smakebiter:
  • Nordbydagen lørdag 25. juni 2016
Tromsø kommune v/ Kultur og næring arrangerte Nordbydagen på oppdrag fra Byutvikling (prosjektleder Kari Helene Skog). Landskapsarkitektstudenter bidro med temporær installasjon av gjenbruksmaterialer (lærer Mads Nermo).
  • Landskapsarkitektstudiet høsten 2016
Åtte studenter hadde sin semesteroppgave i Nordbyen (lærere bl.a. Mari Bergset og Marianne Skuncke).
  • Nordbydagen 2017 og KA NO? Byromsfestival 29.-30.09.17
  • Næringsdrivende i Nordbyen arrangerte Nordbydagen 2017 (prosjektleder May Tordis Simonsen) samtidig som Tromsø kommune v/ Kultur og næring i samarbeide med Byplankontoret arrangerte KA NO? Byromsfestival (prosjektledere Gro Stokke og Anniken Romuld).


nr1.jpgnr2.jpg
nr3.jpgnr4.png


 

Lurer du på noe? Ta kontakt!

Har du spørsmål, innspill eller kommentarer?
Ta kontakt med prosjektleder:heidi.jpg
Heidi Bjøru
heidi.bjoru@tromso.kommune.no
Telefon: 415 14 365

 

Les også:

Skriv ut Skriv ut |
Del denne side: